Hopp til innholdet

21. søndag i treenighetstiden (I)

    Tekstrekke I

    Lesetekst 1: Jer 29,4–7

    Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel:5 Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis deres frukt!6 Ta dere koner og få sønner og døtre. Og ta koner til deres sønner og gift bort deres døtre, så de kan føde sønner og døtre. Bli tallrike der, og bli ikke færre!7 Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel.

    Lesetekst 2: Rom 13,1–7

    Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.2 Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom.3 For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den.4 For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde.5 Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.6 Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette.7 Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres.

    Evangelietekst: Matt 22,15–22

    Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord.16 De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.17 Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke?18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?19 Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.20 Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her?21 De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!22 Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.

    15 Τότε πορευθέντες οἱ Φαρισαῖοι συμβούλιον ἔλαβον ὅπως αὐτὸν παγιδεύσωσιν ἐν λόγῳ. 16 Καὶ ἀποστέλλουσιν αὐτῷ τοὺς μαθητὰς αὐτῶν μετὰ τῶν Ἡρῳδιανῶν, λέγοντες, Διδάσκαλε, οἴδαμεν ὅτι ἀληθὴς εἶ, καὶ τὴν ὁδὸν τοῦ θεοῦ ἐν ἀληθείᾳ διδάσκεις, καὶ οὐ μέλει σοι περὶ οὐδενός, οὐ γὰρ βλέπεις εἰς πρόσωπον ἀνθρώπων. 17 Εἰπὲ οὖν ἡμῖν, τί σοι δοκεῖ; Ἔξεστιν δοῦναι κῆνσον Καίσαρι, ἢ οὔ; 18 Γνοὺς δὲ ὁ Ἰησοῦς τὴν πονηρίαν αὐτῶν εἶπεν, Τί με πειράζετε, ὑποκριταί; 19 Ἐπιδείξατέ μοι τὸ νόμισμα τοῦ κήνσου. Οἱ δὲ προσήνεγκαν αὐτῷ δηνάριον. 20 Καὶ λέγει αὐτοῖς, Τίνος ἡ εἰκὼν αὕτη καὶ ἡ ἐπιγραφή; 21 Λέγουσιν αὐτῷ, Καίσαρος. Τότε λέγει αὐτοῖς, Ἀπόδοτε οὖν τὰ Καίσαρος Καίσαρι· καὶ τὰ τοῦ θεοῦ τῷ θεῷ. 22 Καὶ ἀκούσαντες ἐθαύμασαν· καὶ ἀφέντες αὐτὸν ἀπῆλθον.N

    NVariant with NA/UBS: ἀπῆλθον ♦ ἀπῆλθαν

    Kommentar til evangelieteksten

    Av Bo Giertz.

    Revolusjon eller lojalitet? (22,15–22)

    Motstanderne har satt opp en felle. De forsøker å stille seg opp og bruke en metode som til alle tider har vært brukbar. De berømmer ham for hans mot og fritalenhet. Nå håper de at han skal la seg lure til å forsøke å leve opp til det som har gjort ham så populær. De håpet tydeligvis på et ord som kunne bringes videre til myndighetene som bevis på revolusjonær propaganda. Skulle han tvert imot si at man bør betale den forhatte skatten, så hadde han i hvert fall svekket sin popularitet.

                Jesus lar dem uten tvil vite at de er hyklere. Og så ber han om å få se pengene som de betaler skatt med. Han vet at de aller fleste bærer dem på seg. Det er jo en vanlig mynt. Så lar han dem selv si hvem det er bilde av på mynten. For en jøde var det egentlig noe frastøtende og lovstridig i dette at man avbildet et menneske. Men penger er penger, og på det området tok man det ikke så nøye.

                De bar altså keiserens mynt på seg. Det var bare et lite tegn på den store sammenheng de var en del av. Romerriket betydde orden og fred. Det betydde åpne, trygge forbindelser rundt hele Middelhavet. Dette var svært viktig for jødene.  Romerriket var noe relativt godt, noe som Middelhavets folk senere bittert skulle savne. Og Jesus så en enda større sammenheng. Ifølge Johannes sier Jesus til Pilatus at han ikke hadde hatt noen makt om han ikke hadde fått den ”ovenfra”. Til Guds måte å styre verden sin på hører også dette at han lar menneskene – også hedningene – bygge samfunn og skape en rettsordning. Og den skal man være lojal mot: Gi altså keiseren det som tilhører keiseren. 

                Men lojaliteten har sin begrensning. Gi Gud det som tilhører Gud. Man må lyde Gud mer enn mennesker. Til og med om det skulle koste forfølgelse og død – noe disiplene snart skulle få oppleve.